Tenkte jeg skulle skrive litt om livet som søsken i min lille villa. Storebror fikk jo sin lillesøster en måned etter at han selv hadde fyllt to år. På det tidspunktet var han ikke annet enn god og kjærlig mot lillesøster. Søskensjalusi var ikke et tema hjemme hos oss, og vi var egentlig litt overrasket, for mange hadde forberedt oss på at akkurat det kunne bli en utfordring.
Etter hvert som lillesøster vokste til og krevde mer plass og oppmerksomhet merket nok storebror trykket ;) Men han har aldri vært stygg mot henne. Han får mye oppmerksomhet, både fra oss, men ikke minst fra snille besteforeldre, så kanskje er det der det ligger.
I dag er de to gode venner på godt og vondt. Storebror er den første til å stoppe hvis lillesøster faller, eller blir hengende etter. Da løper han tilbake, tar henne i hånden og hjelper henne videre. De krangler selvfølgelig, det gjør vel alle søskenpar på 2 og 4 år:) Han er den rolige og hun er "rampen". Det kan by på utfordringer av og til. "maaaaaaamma, Ho Helle plage meg!!!!" Men det er vel utsagn vi må venne oss til ;) En annen utfordring er leker... Mine leker..... Hun tok min leke.... "La nå Helle låne den"...... NEI!...... Kan du skjønne det at lekene den andre har er så mye mer spennende enn den du har selv???
Men stort sett er de gode venner! Søsken som er glad i hverandre. De tar vare på hverandre, koser og ler sammen. Når jeg kan sitte i bakgrunn og observere de sammen, enten i lek, kosing eller herjing, så varmer det mammahjertet <3 De vil nok ha mye glede av hverandre i årene fremover.
Viser innlegg med etiketten Casper og Helle. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Casper og Helle. Vis alle innlegg
lørdag 28. juli 2012
mandag 19. desember 2011
For ett år siden...
For ett år siden hadde vi to små.. Vi hadde to bleieunger, smokker i hver en krok i huset. Vi hadde en liten frøken som lå på gulvet og plagdes med å komme seg fremover. Vi hadde en liten gutt som ikke fikk til alle de vanskelige ordene. Vi hadde spedbarnsgråt.....
I år har vi enda to små, som er blitt litt større. Men vi har bare én bleieunge. Vi har ingen smokker i en eneste krok. Vi har en større frøken som stabber rundt på to små bein. Vi har en stor gutt som får til alle de vanskelige ordene. Spedbarnsgråten er byttet ut med rop og hyl.
Det er utrolig å se hvordan ting forandrer seg på ett år. Tiden går fort i barneårene, og utviklingen er enorm! I år blir det nok adskillig mer liv og røre rundt julen, med en gutt som er aktiv, høyt og lavt dagen lang og med en jente som syntes alt rundt henne er spennende og alt skal utforskes. Men vi elsker det!
Abonner på:
Innlegg (Atom)






