Kjenner jeg blir litt trist av å tenke på det igjen. Jeg har en god venninne... En veldig god venninne... Min forlover.... gudmor til Casper... og den beste samtalepartneren jeg noen sinne kunne fått. Min beste Marit... Verdens beste Marit!
En dag før påske fikk jeg en telefon fra henne om at hun hadde noe å fortelle meg. De skulle flytte.... til Oslo! Der og da gikk det nok ikke helt opp for meg, men etter hvert som månedene har flydd avgårde har jeg til slutt forstått hva det innebærer. Det er slutt på de hyggelige spontanbesøkene til St.Hansveien.
Hun er så god på så mange måter. Omtenktsom, vittig, snill, rettferdig, sosial, og ikke minst gir hun akkurat de rådene du trenger! Da jeg ble gravid med Casper var hun den aller aller første (etter pappaen da) som fikk vite om det. Hun fulgte meg gjennom en berg og dal bane av en graviditet. Da vi skulle gifte oss var hun en soleklar forlover. Hun har fire fantastiske barn og en snill og god mann som vi har fått gleden av å følge de siste 6 årene.
Nå skilles våre veier. I dag satte hun seg på flyet sørover for å starte sitt nye liv. Tilbake sitter jeg, med et lite stikk i hjertet. Hun er jo ikke BORTE, men likevel så fjern. En ting er sikkert, på besøk SKAL jeg:)
Så mange minner vi har sammen! Gode minner! De skal jeg begrave dypt inni hukommelsen og hente de frem når jeg trenger å se tilbake på noe hyggelig. 6 fantastiske år med min gode venninne<3
Lykke til BesteMarit, jeg er så glad i deg!